ROTTEN PÅ KORSET
Noter:
1 Ser vi så på verket Adolfs Lätzter Wünsch, kan vi si at her ligger det mange muligheter for tolkning. Herre/mester og tjener- symbolikken er tydelig. Det som også slår en er oppkoblingen mot Hitler og den annen verdenskrig. Dette indikeres både med musikken som spilles, og navnet på alligatoren. Hitler så på seg selv som den kommende storhersker i Europa. Dette ønsket skulle imidlertid ikke bli oppfylt, og i denne performancen er slaget tapt og rollene byttet om. Hitler er omskapt til et krypende dyr som bedende ser opp på sin hersker, og hvis vi vil trekke det veldig langt; ber om nåde. Spørsmålet er bare hva den nye herskeren representerer; en ny Hitler, EU, eller en annen form for overmakt? I så tilfelle, hva er det som blir tatt livet av her? I denne avhandlingen skal vi la disse spørsmålene stå åpne, bare antyde……
2 Dette er et verk med et noe uklart uttrykk, for hva er det som skjer her? Ser vi på musikken som spilles, så er James Last en komponist som de fleste yngre mennesker knapt har hørt om. Storhetstiden for denne komponisten fant sted på 70-tallet. Musikken var også mye brukt i den tyske kriminalserien Derrick, som gikk i årevis på norske tv-skjermer. Uttrykket i musikken må allikevel kunne sies å være av underholdende art. Dette danner en ambivalens i måten vi forholder oss til Viskum sitt kunstverk. Ambivalensen består i hvorvidt vi skal ta dette på alvor eller ikke. I det første tilfelle kan man lese verket som en protest på mishandling med dyr. I det andre tilfelle kan man lese det som et humoristisk bidrag til julebordene. Hvis så er tilfelle, må det allikevel også her komme med et alvorlig aspekt; om hvordan vi lever i overflod i denne delen av verden, noe julebordene er et godt eksempelet på.
3 Ser vi på installasjonen Håper dere ikke døde forgjeves, er den enkleste måten å lese installasjonen på som en kommentar til forsøksdyrene. Reolen kan også sees på som en bokhylle hvor bøkene er byttet ut med døde mus på glass, fylt med formalin. Bøker er gjerne veien til kunnskap, gjennom bøkene får vi viten og ikke minst forståelse. Ved da å se på musene som en erstatning for bøkene, er det musene som gir oss kunnskap, og da mener jeg ikke bare den kunnskapen som vitenskapen kommer frem til gjennom forsøkene med disse dyrene, men de får også oss andre til å tenke over på hvilken måte det er hensiktsmessig å bruke dem. At dyr blir brukt i forsøk for å finne frem til livsviktig medisin er det ikke så mye diskusjon rundt, men er det nødvendig at dyr skal lide for at man skal fremme kosmetikkindustrien?
4 Det er naturlig å lese disse installsjonene som et memento mori- uttrykk.
5 Dette er en av de utstillingene som får en fullstendig tolkning, så se under dette avsnitt for mer detaljert beskrivelse
6 For mer utførlig beskrivelse se i forbindelse med tolkning av denne utstillingen
7 Tankene fører oss lett tilbake til et bedehusmiljø, og med tanke på Morten Viskum sitt innkjøp av bedehuset på Nedre Eiker, kan vi lure på om det har noe med dette å gjøre.
8 Det er allikevel døde dyr vi betrakter, og på mange måter får man følelsen av å være på et laboratorium. Vi møter allikevel disse dyrene i en kunstsammenheng, og dermed endrer konteksten seg radikalt; hva har døde dyr på formalin å gjøre her, og hva er det kunstneren ønsker å si oss? Er det en form for provokasjon, eller en form for misbruk av dyr?
9 Se utplasseringen av olivenglassene i kolonialbutikker tidligere
10 Egentlig er det de tre magiske apekattene dette viser til. Apekatter står egentlig for skvalder og baksnakkelse, men de tre magiske apekattene, hvor den første holder seg for øynene, den andre for ørene og den tredje for munnen, og på den måten viser at de ikke har sett noe, hørt noe eller sagt noe. På den måten står de som et symbol for ”vår evne til å heve oss over våre lave tilbøyeligheter og kontrollere og disiplinere våre sinn”; se symbolsk leksikon s.90 Tenker vi på de døde rottene som er satt i scene, understreker tittelen på de fleste at de er ment å oppfattes humoristisk. Allikevel kan vi ikke la være å kjenne på ambivalensen; dyrene er død, dermed kjenner vi også litt på ”ekkelfølelsen”.
11 Se mer utførlig beskrivelse i tolkningsdelen
12 Se mer utfyllende beskrivelse under tolkningen av utstillingen Blod og glitter.
13 Se eventuell fare ved bruken av dette lenger nede.
14 Se under tolkningsdelen
15 På grunn av tittelen blir det koblet opp mot Viskum-familien, men et kunstverk må også kunne vise utover kunstneren sitt liv, det må på en eller annen måte kunne leses inn noe mer allment. Dermed blir verket stående som et symbol på lidelser generelt, men ikke som en abstrakt enhet, her yter tittelen motstand. Den speiler mer mot den enkeltes lidelse. For undertegnede gikk tankene automatisk til Paal Helge Haugen sin roman Anne, og flekkene på veggen ved sykesengen på sanatoriet. Flekker etter febersyke hoder som hadde lent seg mot den samme vegg, i sykdom og utmattelse, uten at man fikk vite hvem disse personene hadde vært. Dermed blir det uhyggelige enda sterkere. På samme måten får kunstverket til Viskum en enda større og dermed mer uhyggelig dimensjon når vi lar symbolet få en mer generell betydning. Men ved å bruke Viskum-navnet oppnår kunstneren at på tross av dette blir lidelsen nær og personlig.
16 Kjent uttalelse fra Suzuki
17 Dreyers kunstleksikon bnd.9 s.14
18 Lars Svendsen Kunst s.101
19 New Media in Late 20th-Century Art s.56
20 Steihaug: Abject Informe Trauma s.24
21 Denne vendingen til psykoanalysen kom etter en tur til Kina i 1974 hvor hun ble opptatt av enkeltmennesket og da spesielt kvinnene, se innledning Toril Moi sin bok Reading Kristeva
22 Kristeva: Powers of Horror s.1
23 Powers of Horror s.2
24 ibid.
25 Selv om det virker søkt å plutselig bruke Jung istedenfor Freud, synes jeg at det gjør det lettere å forklare abjektet her. Til tross for sine ulikheter står begge to for en vektlegging av det ubevisste, noe også Kristeva gjør.
26 Hal Foster: Return to the Real s.156
27 Return to the Real s.159
28 Return to the Real s.156
29 New Media in Late 20th-Century Art s.101.
30 Susan Sontag: Aids og dens metaforer s. 18
31 Se omtale av Jack- Ass-kult
32 Morten Viskum i intervju med undertegnede 1.10.02 Oslo-Vestfossen
33 Min uthev.intervju 01.10.02
34 Morten Viskum i intervju med undertegnede Oslo-Vestfossen 01.10.02
35 Morten Viskum i intervju 02.10.02
36 Ilya Kabakov s. 99
37 ibid.
38 Ilya Kabakov s.28
39 Damien Hirst i intervju med Stuart Morgan i No Sense of Absolute Corupsion s.17
40 Ina Blom i Joseph Beuys s38
41 For mer utfyllende forklaring se Ina Blom sin tidligere nevnte bok
42 Se også under avsnittet om mulighetsbetingelsene.
43 Svar på direkte spørsmål fra meg via sms okt.2003
44 Uttalt i diskusjon med undertegnede okt. 2002
45 Se tidligere omtale om kunstnerens syn på viktigheten av at dyr ikke skal lide.
46 Matt.27,46
47 Mark.15,34
48 Luk.23,46
49 Joh.19, 28-30
50 Per Lønning i Korsets Mysterium s.23
51 ”Kunsten som grep" Moderne litteraturteori s. 23
52 Talking Art I s.123
53 Talking Art I s.120
54 World Mythologi – the illustrated guide s.174
55 Se vedlagt oversikt
56 Symbolenes språk s.66f.
57 Se også under gjennomgang av kunsten
58 Symbolenes språk s. 66.
59 Korsets mysterium s. 24
60 Korsets mysterium s.49f
61 Korsets mysterium s.74
62 Norske steinkors i tidleg middelalder s.89
63 Intervju i Galleri Bouhlou 15.03.02
64 Husk; det var bare to av veggene i dette rommet som var behengt med malerier, kortveggene bestod av døråpning, vinduer, og inngang til kontor.
65 Klein brukte også andre farger i sine malerier, men blir lettest assosiert med sin blåfarge.
66 Se vedlagt plantegning
67 Symbolenes språk s.104
68 Se tidligere omtale av symbolsk betydning av fargen
69 Powers of horror s.17
70 New Media in Late 20th-Century Art s.60ff
71 Moderne litteraturteori s.283
72 Dagbladet 26.03.2003
73 Expressen 11.11.03
74 http://www.smh.com.au/articles/2003/12/13/107112571125716675.html
75 Morgenbladet 8-14.nov. 2002
76 ibid.
77 ibid.
78 Program for Stunt Club
79 ibid.
80 ibid.
81 Aftenposten 28.02.02
82 Dictionary of 20th- Century Art s.638
83 ibid.
84 Dagbladet 25.03.02
85 Dagladet 11.11.01
86 Se innledning
87 Folderen fra utstillingen
88 Baudelaire: Kunsten og det moderne liv s. 83
89 George Bataille s.110
90 GB s.106
91 GB s. 32f
92 GB s. 107
93 Orgasme, som vi tidligere var inne på hører også inn under dette, ifølge Bataille.
94 Se også under delen om reaksjoner på Viskum sin kunst
95 Se Gadamer under reaksjoner på Viskum sin kunst.
96 Morten Viskum i intervju 01.10.02
97 Moderne litteraturteori – en innføring s. 87
98 Mukarovský ”Intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten” i Moderne litteraturteori s.30 Jeg vil presisere at når det gjelder sin splittelse av intensjonaliteten fra det psykologiske og ubevisste i denne artikkelen, så skulle det være klart ut i fra oppgaven ellers at det ikke er et syn som jeg står for. Ei heller nødvendigvis måten han fremhever at ikkeintensjonaliteten kommer til syne i et verk, da jeg finner det vanskelig å tolke mye av den kunsten jeg omtaler i et semantisk perspektiv.
99 Se under avsnittet om utstillingen Filter
100 Internett http://www.bbc.co.uk/arts/news-comment/dimbleby/dimbelby.shtml tilgjengelig 21.11.02)
101 ibid.
102 ibid.
103 Dette skal ikke oppfattes dithen at all ”vanskelig” kunst gir betrakteren større innsikt, bare vedkommende er villig til å gå i møte med den. Også i denne kategorien finnes det kunst som ikke har noe særlig å fare med, slik vi tidligere var inne på.
104 Kadinsky snakker om at kunstneren snakker sjelens språk i boken Det Åndelige i kunsten, men det er ikke det samme som at kunstneren uttrykker sitt indre, det er mer dialogen mellom kunstner og betrakter det her henvises til.
105 Se også tidligere omtale av dette
106 Se for øvrig under tidligere avsnitt om ”de små verk”
107 Drammens Tidende 07.06.2000, se også tidligere beskrivelse av hva som var Viskum sitt bidrag på denne utstillingen.
108 Vi skal siden se at dette er til forveksling likt noe av det som skjedde i Seljord
109 Se hans omtale lenger nede om Viskum sin kunst
110 Drammens Tidende 08.06.2000
111 ibid.
112 Bt 05.03.03
113 Arthur Schopenhauer: Om døden og vort sande væsens uforgængelighed s.9
114 Schopenhauer s.13
115 Døden i Vesten s.15
116 Døden i Vesten s.27
117 Døden i Vesten s.28
118 Ibid.
119 Døden i Vesten s.56f
120 Døden i Vesten s.78f
121 Unntaksvis er betrakter med samme bakgrunn som kunstneren
122 Se også gjennomgangen av kunsten
123 Se også tidligere omtale av verket
124 Se også under avsnittet om hvor ekstrem Viskum er
125 www.alba.nu 21.04.1999, tilgjengelig 05.02.02
126 Vg nett 20.04.1999, tilgjengelig 26.08.02
127 http://www.vg.no/stem/stem.hbs tilgjengelig 26.08.02
128 Vg. nett 20.04.1999, tilgjengelig 26.08.02
129 ibid.
130 ibid
131 Drammens Tidende 28.04.99, tilgjengelig på nett 04.06.02
132 ibid.
133 Drammen Tidende 22.04.99, tilgjengelig på nett 04.06.02
134 Drammens Tidende 14.05.99
135 ibid.
136 http://www.konsten.net/arkivet/viskum.html tilgjengelig 29.09.02
137 ibid.
138 ibid.
139 Se lignende sak i forbindelse med utstillingen Nekrologer i Drammen.
140 Varden 21.05.2000
141 Se under tolkningsdelen om reaksjoner på blasfemi
142 Varden 29.06.00
143 Vårt Land 03.07.00
144 Vårt Land 03.07.00
145 Se tidligere omtale av dette
146 Intervju Vestfossen 14.05.03
147 Se også tidligere i forbindelse med Serota og at mange føler seg lurt i møte med samtidskunsten
148 Varden 22.05.00
149 Liv Falk i BA 17.03.2002 s.27
150 Bt 02.04.03
151 ibid.